På et stadie i vår utvikling blir vi veldig opptatte av hvem vi er. Dette er et spørsmål også mange voksne stadig spør seg. Folk kan gå i åresvis i terapi for å finne ut hvem de er, de spør seg; hvem er egentelig jeg?
Vi ser mennesker i tenårene eller i overgangsalderen som plutselig synes å finne andre svar enn tidligere, de kan endre personlighet og væremåte på noen timer synes det ut som. Eksistensielle grunnspørsmål kan tydeligvis slå ned i oss med en slik kraft at de forandrer oss totalt.
"Brain anatonomist" Jill Bolte Taylor får hjerneslag, dør, og blir gjennopplivet. Her forteller hun hvordan det var, og med sine kunnskaper er dette foredraget meget interessant.
http://www.youtube.com/watch?v=UyyjU8fzEYU&eurl=http%3A%2F%2Fwww.abovetopsecret.com%2Fforum%2Fthread460488%2Fpg1&feature=player_embedded
Det synes alltså ut som om vi hele tiden er to ulike eksistenser, paralelle, men likevel ganske uavhengige. Den ene samvirkende med omgivelsenes flyt, sansende, værende. Den andre kronologisk riktig, språklig og detaljeorientert.
Jill Bolte forteller oss at vi allerede er i Nirvana, og at vi når som helst kan velge det. Dette "valget" synes umulig å ta bevisst rettnok, da vi er altfor knyttet opp til "jeg er". Å være i nuet er også vanskelig, vi henger gjerne igjen i det som har vært, eller forbereder oss for det som kommer. Å fylle "jeg er" med her og nå gjør at egoet kan ramle ut en liten stund, men kommer fort tilbake.
Å finne sin egen balanse mellom kropp og sjel er en åndelig oppgave, kanskje det er nettopp det som er meningen med livet. Kanskje kampen mellom "det gode og det onde" er en kontinuerlig prosess på alle nivå, ikke minst i oss selv. At vi midt mellom og gjennomgripende i begge utvikler det gudommelige potensiale, vi blir...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei Anette!
SvarSlettKjempe interessant emne,kan diskuteres i det vide og det brede uten at man nødvendigvis blir enig.Den menneskelige hjerne er vel den mest avanserte *computer* som fins.Skal ikke mye til før det blir *kortslutninger* oppi der.
Vi burde nok begynne å bruke den høyre hjernehalvdelen mer enn hva vi gjør.Hos *folk flest* blir den høyre hjernehalvdelen ofte ignorert.Vi sverger som regel til det logiske,fornuftige og forklarbare.Alt det andre er fantasi og tull og vas,altså lite matnyttig,sier man.Er ikke så overbevist om det.Kanskje man hadde fått et rikere liv dersom man lærte seg å bruke den høyre hjernehalvdelen like mye som man bruker den venstre.
Ja, det trur jeg også. Kjempespennende tema!
SvarSlett