Indigobarna, den nye tids mennesker

Mange mener at vi har chakraenergier i kroppen, som genereres, utstråler og gjennomsyrer vår væren. Noen trur at slike chakraenergier er representert på alle nivå i tilværelsen. Også rent historisk.

Rotchakraet, rødt av farge, er selve ryggmargen av livet. Kontakten med reptilhjernen gjenspeiles her, mye reflekser, men også holdning (til livet). Tilsvarer mennesket på mest primitivt nivå.

Kjønnschakraet er underlivet og beinene, og representerer seksualitet og forplantning.

Solar plexus er selve "sola" i systemet, kilden til livet.

Hjertechakra, grønnt, finnes ved hjertet, og ut i hendene. Hendene våre er veldig viktige, våre redskaper i verden, åpne og myke, eller hardt knyttede.

Halschakraet, blått, har veldig mye med kommunikasjon å gjøre. Det er også der vi sanser om vi liker de vi møter.

Det tredje øyet har fargen indigo, som betyr blå-lilla. Det betyr oppvåkning. Bevissthet er en gradert tilstand, og svært mye av livet er ubevisst. Å øke bevisstheten er slitsomt og vanskelig, særlig i begynnelsen. Hvor opplyst den enkelte klarer å bli varierer, men tiden arbeider for oss, når en når opplysthet blir det lettere for andre å gjøre det også. Når man har oppnådd økt bevissthet på et nivå er det lettere på andre nivå.

Kronechakraet, fiolett (rød-lilla) regnes som øverste chakra, men jeg mener at det finnes to til, et mørkt hull ca 15 cm over hodet, og et stort lys over der. Mulig det ikke er chakra egentlig, men grenser over til den større energivirkeligheten.

Mange mener at dagens barn ofte er født med sterk indigoaura, og at dette er et positivt tegn. Særlig ADHD, ADD og autister synes å bli vanlige diagnoser blandt dagens barn, og regnes i denne tankegangen for barn med mye av disse nye sjeleenergiene. Noe som ihvertfall gir en langt mer positiv tilnærming til disse barna.

Etter denne tankegangen sitter vi som voksne (og foreldre) vanligvis igjen i våre gamle auraer, mens disse er født frigjorte og ekte.

Dagens tid er spennende, for første gangen i menneskets historie har barna mer kunnskaper enn foreldrene (om enn ikke mer visdom). De kan google seg til hva det skal være, de snakker flytende engelsk, og de kjenner hele verden.

Den nye mennesketypen kan være arvtakere når den gamle verden går under, og en ny og bedre oppstår. Dette kan forståes som et paradigmeskifte, alltså på symbolsk/abstrakt nivå, og da er det ikke så ille. Faktisk kan det være veldig positivt. Kanskje den nye tid kommer uten at en dråpe blod blir spillt, men bare er et uttrykk for at flertallet plutselig er i overvekt og at dermed balansen vil gjenopprettes.

For det skjer jo endringer i menneskers forståelse og væremåte i verden hele tiden, og vi er nå stadig fler med stor opplysthet og humanisme. Restene etter den gamle tankegangen finnes fortsatt, men er på tur å forsvinne. Mulig det må "ristes ut" for å fullt kunne gripes og forkastes/forlates, men det trur jeg mest kommer ann på vår egen evne til å tilpasse oss og være i balansen.

* http://www.elinsvei.com/barna/Indigo.htm