Skolen har endret seg, og den ser nok kaotisk ut for mange. Men det er mye bra på gang faktisk. Elevsynet har endret seg kjempemye på kort tid, dessverre har den økonomiske støtten til omstillingen uteblitt.
Idag tenker man mye mer at eleven selv skal lære seg å ta ansvar, og i prinsippet skal elevene få opplæring i det så de etterhvert klarer å ta alt ansvar selv, også for egen læring. Dette kan man langt på vei lære de i grupper, men det er viktig at de som trenger ekstra øving får ekstra støtte og veiledning.
Lærerens rolle er gått fra å være avlærende til å bli veiledende. Man jobber mye mer med å trene på sosiale ferdigheter og kommunikasjon, undervisningen er prosessorientert, elevene driver på med aktiviteter og sitter ikke lydig på rekke og rad så ofte.
Dessverre har økonomiske innskrenkninger gått ut over ekstra trivselsskapende "lommer" i skolehverdagen, så det meste blir med billig materiale. Dorullnissene kan gjøres ganske sjarmerende med litt kreativitet da, og mange lærere har fine ideer. Skolene er flinkere å bygge opp idebanker, og det blir skapt mye fint. Men mindre gruppetiltak synes vanskelige å gjennomføre med dagens budsjett.
Man er nok mye mer ute i dagens skole enn når jeg gikk på skolen. Og naturen er vel den beste konkretisereren.
Idag blir lærere veldig bevisst at de skal jobbe med positivt fokus og prøve løfte elever til å nå sitt potensiale, motivere, annerkjenne og se. Grensesettingen skal være nøytral og konsekvent. Pedagogisk personale går på flotte kurs med gode foredragsholdere, og skolen er motivert for jobben.
Vi har fått en flerkulturell skole med større uliheter mellom elevene, men vi har tro på at vi skal få det til, at vi skal kunne lage et minisamfunn i skolegården der ting funker, der folk snakker godt og er venner. Og trives. Og at de skal ta dette med seg ut i storsamfunnet når den tid kommer.
Medias negative fokus har underslått at norske elever faktisk er de som trives best på skolen. At vi ikke kom på førsteplass i matte på to tilfeldige årstrinn og slikt er ikke så farlig. Vi utmerker oss på høyskolenivå, det er mange som beholder gløden for studier lengre. Det er også andre faktorer, feks. vår inkluderingspolitikk gjør at også de med dårlige faglige evner blir målt, mens i feks. Finland går disse på spesialskoler og deres resultat på prøvene ikke tatt med.
Gi norske elever et varmt lunchmåltid og skolen mer penger til pedagogisk personale (gjerne med fokus på fler menn i skolen!), så skal jeg garantere at alle kommer å bli superfornøyd!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar