Sinnsro

Periodvis har vi vel alle noen bekymringer, men noen synes mer plaget av dette. Mangel på sjelefred kan gnage et menneske opp fra innsiden, gi psyiske og fysiske plager, tappe ut energi, overvelde med skam og skyld. Mennesker som er plaget med dette blir gjerne handlingslammet, eller gjør kaotiske forsøk på å rette opp igjen ting.

Denne bønnen kan være til god hjelp i sorteringsarbeidet;

Sinnsrobønnen
Gud gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan.
Og forstand til å forstå forskjellen.
(AA)

For ved å ta tak i de ting man kan, istedenfor å gremmes over ting man ikke kan gjøre noe med, så får man jo faktisk gjort noe konstruktivt. Endel ting må man bare godta, akseptering av fakta er et steg i rett riktning for å legge ting helt bak seg.

Tilgivelse helbreder, og er den eneste vei til full sinnsro. Tilgivelse betyr ikke å glemme, mange gjør den feilen at de fortrenger, og det er ikke ekte tilgivelse. Fortrengninger er uheldige, det ubevisste bruker mye energi på å holde ting nedtrykket i glemselens slør.

Tilgivelse kan være en lang prosess; i begynnelsen kanskje man bare ønsker at man kunne tilgi, og så må man søke hvordan. Å fortelle historien, til dagboken eller en venn, ev. en terapeut, er å få hendelsen på bordet. Men historien kan vinkles på ulike måter; hvordan vil du omskrive historien for at den skal lage en bedre mening?

Folk som dømmer andre hardt har ofte mye skyldfølelse selv, og deres dømming er en måte å lindre deres egen skyld. Ved å lete etter det gale i hva andre gjør virker vår egen skyld mindre alvorlig. Men ubevisstheten registrerer dette, og våger ikke avsløre hva den selv går og bærer på. Ubevisstheten frykter for at den ikke vil få tilgivelse. Derfor bør man aktivt unngå å dømme andre negativt. Når man istedenfor prøver å forstå og tilgi andre vil underbevisstheten våge seg frem med sitt eget grums, for den ser at det er håp om tilgivelse, fra seg selv.