Jeg var kommet til veis ende. Der sto min date og ventet, med kappsekken full av nistemjød ,fiskestang på skuldra, og aftensolen i øynene. Hånd i hånd gikk vi ned i fjæra, og vandret videre utover.
Hunddagene hadde satt sin lukt på det dovne havet. Steinkolossene fra siste store sneras hadde funnet seg fint tilrette, og blanke maneter lå og hvilte seg i grusen. Havet hadde spist seg kanaler inn i den nedramlede fjellsiden, og man kunne skimte de underjordiske i de dype skyggene inni der.
Et ørnepar hadde flyvetrening med sin håpefulle, ungen seilte etter moren, flakset rolig, fannt seg en oppadgående luftstrøm, og la seg elegant på seiling. Vi måtte sitte lenge å se, stillheten ble bare brudt av et stille sus fra havet, og ørnefars oppmuntringer i ny og ne. Plutselig forsvannt de ned i skogen og vi hørte et høgt skrik, kanske var det en revunge som ble tatt.
Bålrøyken viftet vekk en og annen enslig mygg, den voksne guttungen klattret i trær og reiv ned døde grener etterhvert som den lyse natten passerte forbi. Solen lå varm og stille. Bare småseien bet på kroken, og fikk erfaring med catch and release. Jeg trur han likte det, han sprellet lystig i overflaten av sitt element når han ble sluppet fri. Nisene prustet utenfor, og lagde fine bølger i overflaten.
Det var ikke enkelt å trekke seg tilbake fra dette paradiset, men man må jo. Vi gikk oppover bakken og til det helbredende stedet, der sommerfjøsen står skakk men med et gulv som er uten lyte. Noen kanner bensin i en utebod. Frodige brennesler som duftet himmelsk, en alv bød meg å spise disse blomster, de sved litt på fingertuppene men var milde for munnen.
Stien som engang hadde kunnet bære en traktor, lå nå rufflete og skeiv, og pyntet med glinsende sauepærler. En skog bak strømgjerdet måtte forskes på, etter å ha blitt løftet over landet jeg i en bregneskog, skyggefull og dyp. Etter å ha kjempet seg igjennom kom vi til hyttestedet, men bare et gammelt bildekk og en rest av svart blikktak lå igen. Det hadde nok gått et halvt liv, kanskje mer, og naturen holdt på å sjule alle spor.
Et flere hundre år gammelt tre sto og voktet på plassen, det var et hellig tre, med stor personlighet. En riktig hyggelig bekjentskap å gjøre seg i en gryning som dette. Men hans dager var talte, han visste det selv, han hadde store knuter og sprekker og bare de andres hensyn fikk han til å ikke velte over.
Vi måtte gå for vi forstyrret, men gav den siste skvett med niste til offer.
Så var vi snart tilbake, i den vanlige virkelighetens kvasse dur. Påfyllt av ro og ubetinget glede. Godkveld og godmorgen min elskede, til neste år kanhende møtes vi igjen.
fredag 31. juli 2009
mandag 20. juli 2009
Snill pike syndromet
Vi trenger snille piker, de gjør mange bra ting for andre og for verden. Men det kan gå for langt. De kan utslette seg selv og egne behov, og reduseres til å bare bli utnyttet av andre.
Å oppfylle alle forventninger, helst uten å tiltrekke seg oppmerksomhet og annerkjennelse, er å være i en slags offerrolle. De gjør at andre står i gjeld, ved å alltid være snill og hjelpsom har de noe å gå på. Andre kan ikke anklage og kritisere, for den snille og perfekte piken gjør aldri noe galt...
Men er det virkelig så bra? Den snille piken er dårlig på grensesetting, påtar seg skyld og ansvar for hvordan alle ting er. Istedenfor å følge egne behov og ideer med engasjement oppfyller hun andres forventninger. Siden den ekte interessen og overbevisningen mangler, blir det gjerne halvhjertet.
Ved å være flinke kan man oppnå betinget kjærlighet; "jeg elsker deg fordi du er flink..." Men da er man jo bare et redskap. Man bør bli elsket fordi man er den man er, ikke for det man gjør.
Å bare være en redskap, et viljeløst offer uten grenser, kan gjøre at andre påføres skade også. Såkallt medavhengighet, tilrettelegging av skadelig atferd som rusmissbruk og eller vold, er resultatet i ytterste konsekvens. Grensesetting mot andre kan være vanskelig og krever mot og styrke, og koster kanskje mer enn å bare jatte med eller dekke over. Men det er egentelig ikke snillt, hverken mot seg selv eller andre, å ikke være tydelig og klar på hva man mener.
Snille piker bør slutte å være offer, utfordre seg selv på å bli mer rebelsk, våge å gjøre galt, rampete, uventede ting. Istedenfor å dynge seg selv ned i selvmedlidenhet og frykt bør de reise seg opp i ekte engasjement, være ærlige mot seg selv og egne behov, stå for det de tror på.
Snille piker er ønskede i samfunnet, usynlige marionetter for mennesker med mer eller mindre kyniske behov. Men de er mindre gunstige for utvikling av gode familieforhold, frigjøring og bevisstgjøring av mennesker. De offrer seg selv for en dårlig sak, i frykt for å ikke bli godtatt, for å gjøre feil, for å ta konsekvenser. Men det er alltid konsekvenser. Det er bedre å ta tak i det man trur vil hjelpe, selv om det kan koste en konflikt eller to, enn å bare være lydige mot andres krav og tanker.
Så si NEI uten frykt eller dårlig samvittighet! Man har først og fremst et ansvar for seg selv, og ved å ta det ansvaret kan man gjøre forskjell i verden. Våg å stå for deg selv og dine meninger, for dine handlinger. Tenk selv!
Å oppfylle alle forventninger, helst uten å tiltrekke seg oppmerksomhet og annerkjennelse, er å være i en slags offerrolle. De gjør at andre står i gjeld, ved å alltid være snill og hjelpsom har de noe å gå på. Andre kan ikke anklage og kritisere, for den snille og perfekte piken gjør aldri noe galt...
Men er det virkelig så bra? Den snille piken er dårlig på grensesetting, påtar seg skyld og ansvar for hvordan alle ting er. Istedenfor å følge egne behov og ideer med engasjement oppfyller hun andres forventninger. Siden den ekte interessen og overbevisningen mangler, blir det gjerne halvhjertet.
Ved å være flinke kan man oppnå betinget kjærlighet; "jeg elsker deg fordi du er flink..." Men da er man jo bare et redskap. Man bør bli elsket fordi man er den man er, ikke for det man gjør.
Å bare være en redskap, et viljeløst offer uten grenser, kan gjøre at andre påføres skade også. Såkallt medavhengighet, tilrettelegging av skadelig atferd som rusmissbruk og eller vold, er resultatet i ytterste konsekvens. Grensesetting mot andre kan være vanskelig og krever mot og styrke, og koster kanskje mer enn å bare jatte med eller dekke over. Men det er egentelig ikke snillt, hverken mot seg selv eller andre, å ikke være tydelig og klar på hva man mener.
Snille piker bør slutte å være offer, utfordre seg selv på å bli mer rebelsk, våge å gjøre galt, rampete, uventede ting. Istedenfor å dynge seg selv ned i selvmedlidenhet og frykt bør de reise seg opp i ekte engasjement, være ærlige mot seg selv og egne behov, stå for det de tror på.
Snille piker er ønskede i samfunnet, usynlige marionetter for mennesker med mer eller mindre kyniske behov. Men de er mindre gunstige for utvikling av gode familieforhold, frigjøring og bevisstgjøring av mennesker. De offrer seg selv for en dårlig sak, i frykt for å ikke bli godtatt, for å gjøre feil, for å ta konsekvenser. Men det er alltid konsekvenser. Det er bedre å ta tak i det man trur vil hjelpe, selv om det kan koste en konflikt eller to, enn å bare være lydige mot andres krav og tanker.
Så si NEI uten frykt eller dårlig samvittighet! Man har først og fremst et ansvar for seg selv, og ved å ta det ansvaret kan man gjøre forskjell i verden. Våg å stå for deg selv og dine meninger, for dine handlinger. Tenk selv!
fredag 5. juni 2009
Indigobarna, den nye tids mennesker
Mange mener at vi har chakraenergier i kroppen, som genereres, utstråler og gjennomsyrer vår væren. Noen trur at slike chakraenergier er representert på alle nivå i tilværelsen. Også rent historisk.
Rotchakraet, rødt av farge, er selve ryggmargen av livet. Kontakten med reptilhjernen gjenspeiles her, mye reflekser, men også holdning (til livet). Tilsvarer mennesket på mest primitivt nivå.
Kjønnschakraet er underlivet og beinene, og representerer seksualitet og forplantning.
Solar plexus er selve "sola" i systemet, kilden til livet.
Hjertechakra, grønnt, finnes ved hjertet, og ut i hendene. Hendene våre er veldig viktige, våre redskaper i verden, åpne og myke, eller hardt knyttede.
Halschakraet, blått, har veldig mye med kommunikasjon å gjøre. Det er også der vi sanser om vi liker de vi møter.
Det tredje øyet har fargen indigo, som betyr blå-lilla. Det betyr oppvåkning. Bevissthet er en gradert tilstand, og svært mye av livet er ubevisst. Å øke bevisstheten er slitsomt og vanskelig, særlig i begynnelsen. Hvor opplyst den enkelte klarer å bli varierer, men tiden arbeider for oss, når en når opplysthet blir det lettere for andre å gjøre det også. Når man har oppnådd økt bevissthet på et nivå er det lettere på andre nivå.
Kronechakraet, fiolett (rød-lilla) regnes som øverste chakra, men jeg mener at det finnes to til, et mørkt hull ca 15 cm over hodet, og et stort lys over der. Mulig det ikke er chakra egentlig, men grenser over til den større energivirkeligheten.
Mange mener at dagens barn ofte er født med sterk indigoaura, og at dette er et positivt tegn. Særlig ADHD, ADD og autister synes å bli vanlige diagnoser blandt dagens barn, og regnes i denne tankegangen for barn med mye av disse nye sjeleenergiene. Noe som ihvertfall gir en langt mer positiv tilnærming til disse barna.
Etter denne tankegangen sitter vi som voksne (og foreldre) vanligvis igjen i våre gamle auraer, mens disse er født frigjorte og ekte.
Dagens tid er spennende, for første gangen i menneskets historie har barna mer kunnskaper enn foreldrene (om enn ikke mer visdom). De kan google seg til hva det skal være, de snakker flytende engelsk, og de kjenner hele verden.
Den nye mennesketypen kan være arvtakere når den gamle verden går under, og en ny og bedre oppstår. Dette kan forståes som et paradigmeskifte, alltså på symbolsk/abstrakt nivå, og da er det ikke så ille. Faktisk kan det være veldig positivt. Kanskje den nye tid kommer uten at en dråpe blod blir spillt, men bare er et uttrykk for at flertallet plutselig er i overvekt og at dermed balansen vil gjenopprettes.
For det skjer jo endringer i menneskers forståelse og væremåte i verden hele tiden, og vi er nå stadig fler med stor opplysthet og humanisme. Restene etter den gamle tankegangen finnes fortsatt, men er på tur å forsvinne. Mulig det må "ristes ut" for å fullt kunne gripes og forkastes/forlates, men det trur jeg mest kommer ann på vår egen evne til å tilpasse oss og være i balansen.
* http://www.elinsvei.com/barna/Indigo.htm
Rotchakraet, rødt av farge, er selve ryggmargen av livet. Kontakten med reptilhjernen gjenspeiles her, mye reflekser, men også holdning (til livet). Tilsvarer mennesket på mest primitivt nivå.
Kjønnschakraet er underlivet og beinene, og representerer seksualitet og forplantning.
Solar plexus er selve "sola" i systemet, kilden til livet.
Hjertechakra, grønnt, finnes ved hjertet, og ut i hendene. Hendene våre er veldig viktige, våre redskaper i verden, åpne og myke, eller hardt knyttede.
Halschakraet, blått, har veldig mye med kommunikasjon å gjøre. Det er også der vi sanser om vi liker de vi møter.
Det tredje øyet har fargen indigo, som betyr blå-lilla. Det betyr oppvåkning. Bevissthet er en gradert tilstand, og svært mye av livet er ubevisst. Å øke bevisstheten er slitsomt og vanskelig, særlig i begynnelsen. Hvor opplyst den enkelte klarer å bli varierer, men tiden arbeider for oss, når en når opplysthet blir det lettere for andre å gjøre det også. Når man har oppnådd økt bevissthet på et nivå er det lettere på andre nivå.
Kronechakraet, fiolett (rød-lilla) regnes som øverste chakra, men jeg mener at det finnes to til, et mørkt hull ca 15 cm over hodet, og et stort lys over der. Mulig det ikke er chakra egentlig, men grenser over til den større energivirkeligheten.
Mange mener at dagens barn ofte er født med sterk indigoaura, og at dette er et positivt tegn. Særlig ADHD, ADD og autister synes å bli vanlige diagnoser blandt dagens barn, og regnes i denne tankegangen for barn med mye av disse nye sjeleenergiene. Noe som ihvertfall gir en langt mer positiv tilnærming til disse barna.
Etter denne tankegangen sitter vi som voksne (og foreldre) vanligvis igjen i våre gamle auraer, mens disse er født frigjorte og ekte.
Dagens tid er spennende, for første gangen i menneskets historie har barna mer kunnskaper enn foreldrene (om enn ikke mer visdom). De kan google seg til hva det skal være, de snakker flytende engelsk, og de kjenner hele verden.
Den nye mennesketypen kan være arvtakere når den gamle verden går under, og en ny og bedre oppstår. Dette kan forståes som et paradigmeskifte, alltså på symbolsk/abstrakt nivå, og da er det ikke så ille. Faktisk kan det være veldig positivt. Kanskje den nye tid kommer uten at en dråpe blod blir spillt, men bare er et uttrykk for at flertallet plutselig er i overvekt og at dermed balansen vil gjenopprettes.
For det skjer jo endringer i menneskers forståelse og væremåte i verden hele tiden, og vi er nå stadig fler med stor opplysthet og humanisme. Restene etter den gamle tankegangen finnes fortsatt, men er på tur å forsvinne. Mulig det må "ristes ut" for å fullt kunne gripes og forkastes/forlates, men det trur jeg mest kommer ann på vår egen evne til å tilpasse oss og være i balansen.
* http://www.elinsvei.com/barna/Indigo.htm
søndag 31. mai 2009
Kuttet av seg penis for å slippe giftemål
Ikke bare jenter sliter med tvangsekteskap. Den 25 års gamle Egypteren ble så desperat av tanken på å gifte seg med den foreldrene valgte at han kuttet av seg penisen.
Tidligere var barn foreldres eiendom, og fortsatt kan de ha stor makt. Men idag annerkjenner de fleste kjærlighet som en viktig betingelse for et vellykket ekteskap, og den økonomiske gevinsten ekteskap kan gi er nedtonet. Det syns jeg er riktig.
Foreldre som elsker sine voksne barn bør gi dem friheten til å gjøre egne valg!
http://www.dagbladet.no/2009/05/31/nyheter/utenriks/arrangerte_ekteskap/ekteskap/6490662/
Tidligere var barn foreldres eiendom, og fortsatt kan de ha stor makt. Men idag annerkjenner de fleste kjærlighet som en viktig betingelse for et vellykket ekteskap, og den økonomiske gevinsten ekteskap kan gi er nedtonet. Det syns jeg er riktig.
Foreldre som elsker sine voksne barn bør gi dem friheten til å gjøre egne valg!
http://www.dagbladet.no/2009/05/31/nyheter/utenriks/arrangerte_ekteskap/ekteskap/6490662/
Norske piker som forsøksrotter for HVP vaksinen
Vaksinen er ikke testet for karsinogenitet, dvs. om den er kreftfremkallende. Ganske påfallende at en vaksine mot kreft kan være kreftfremkallende, og at dette ikke er testet? Dessuten vil jenter som faktisk får kreft bli tatt ut av undersøkelsen...
Andre bivirkninger vil være vanskelig tilgjengelige, og Fritt helsevalg har kritisert at Folkehelseinstituttet at de har kommet med direkte feilinformasjon.
Dette syns jeg er meget alvorlig. At våre helsemyndigheter tillater dette og går ut med direkte feilinformasjon til folket er meget betenkelig. Nettopp de har ansvaret for å beskytte oss mot medisinprodusenter med sterke økonomiske interesser, når det ikke blir gjort så kan vi ikke stole på dem.
http://www.fritthelsevalg.org/htmlsite/aktuelt.asp?parent=1&flag=1&ban=1&id=652
Også bioteknologinemnda slakter vaksineinfoen;
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=554203
Andre bivirkninger vil være vanskelig tilgjengelige, og Fritt helsevalg har kritisert at Folkehelseinstituttet at de har kommet med direkte feilinformasjon.
Dette syns jeg er meget alvorlig. At våre helsemyndigheter tillater dette og går ut med direkte feilinformasjon til folket er meget betenkelig. Nettopp de har ansvaret for å beskytte oss mot medisinprodusenter med sterke økonomiske interesser, når det ikke blir gjort så kan vi ikke stole på dem.
http://www.fritthelsevalg.org/htmlsite/aktuelt.asp?parent=1&flag=1&ban=1&id=652
Også bioteknologinemnda slakter vaksineinfoen;
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=554203
torsdag 28. mai 2009
Verneplikt for kvinner
Verneplikt for kvinner er bare en måte å legalisere krig. Veldig dårlig, da militæret er det motsatte av feminine verdier, og bare et triks av myndighetene. Det er kvasi-likestilling; kvinner har overtatt mannlige verdier og personlighetstrekk, og så kaller man det likestilling, men det er ikke det, det er bare en maskulinisering av alle.
onsdag 27. mai 2009
Velferdshykleriet
Vår viktigste oppgave for den vestlige økonomi er at vi er flinke konsumenter. Vårt forbruk holder hjulene igang, skaper inflasjon, som egentelig er å flytte utgiftene til fremtiden.
De med faste verdier kan bare lene seg tilbake og nyte livet, de blir rikere og rikere helt automatisk. Barna får utgiftene. Et sted vil det kræsje.
Jeg husker ikke nå hvor mange prosent av en årslønn et hus kostet etter krigen, men det var lite. I tillegg ordnet man glimrende ordninger med husbankfinansiering, det ble sett på som en menneskerett å eie eget hus. Hvis man studerte spiste inflasjonen opp hele studielånet lånet. Men det var også fullt mulig å skape seg en formue uten skolegang. Å kjøre opp til førerkort tok to timer. Mange reiste på sjøen og tjente gode penger der, som arbeidsvillig var det null problem å få jobb. Idag er det ikke slik.
Idag klarer knapt et par med full jobb å få kjøpt seg en liten leilighet. De kan ha rettigheter i husbanken, men på langt nær like gunstige, og langt fra fulldekkende. Studielånet er blitt et av de dyreste lånene man kan ha. Mens stipendandelen ikke har økt nesten noe, trass inflasjonen. Det samme gjelder barnetrygden.
De som nå går av med pensjon, etter å ha fått kjøpt billige hus og i realiteten ikke har betalt ei krone på studielånet, får full uttelling på pensjonen. Men dette skal nå endres.
Min generasjon får et dårligere opplegg, og det er allerede planlagt at neste generasjon skal få enda dårligere. Dette tenker man folk må ordne selv, ved å betale inn privat. Men skatten du betaler er omtrent like høy. Og hvis du plages av minste lille så blir du ikke populær hos disse pensjonsforsikringsfondene. Da blir du nektet eller må betale mer.
Iblandt føler jeg litt for å bli anarkist.
Dette er et økonomisk slaveri som blir stadig sterkere. Det er kapitalismens jerngrep. Sosialismen prøver å motvirke dette ved å la staten fordele (yte etter evne motta etter behov i kommunistisk terminologi), men sosialismen bløffer mer og mer og har forlatt dette prinsippet. Den privatiserer fortløpende. Og den tendensen er økende.
Typisk har staten offentelige oppgaver, folket bygde kraftledninger ut på dugnad, og delte med sin utmark til vassenergi ol., men når dette ble lønnsomt solgte staten seg ut. Private kjøpte opp (og prisen de betalte var lav), og så steg strømregningen. Når markedet plutselig fikk forhandle seg frem til to ører mer fra et annet firma, ordnet de private det bare slik at nettleien steg. Så de tjente spenn uansett. Vi såg også noe av det samme med statens veivesen.
Så vi er lurt opp i stry folkens, Norge er etter min mening den mest korrupte staten i verden, kanskje slått av USA, Israel og noen fler, men toppene der samarbeider jo også. EU orker jeg ikke engang nevne nå.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=543760
http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/innenriks/pensjon/streik/6425931/
De med faste verdier kan bare lene seg tilbake og nyte livet, de blir rikere og rikere helt automatisk. Barna får utgiftene. Et sted vil det kræsje.
Jeg husker ikke nå hvor mange prosent av en årslønn et hus kostet etter krigen, men det var lite. I tillegg ordnet man glimrende ordninger med husbankfinansiering, det ble sett på som en menneskerett å eie eget hus. Hvis man studerte spiste inflasjonen opp hele studielånet lånet. Men det var også fullt mulig å skape seg en formue uten skolegang. Å kjøre opp til førerkort tok to timer. Mange reiste på sjøen og tjente gode penger der, som arbeidsvillig var det null problem å få jobb. Idag er det ikke slik.
Idag klarer knapt et par med full jobb å få kjøpt seg en liten leilighet. De kan ha rettigheter i husbanken, men på langt nær like gunstige, og langt fra fulldekkende. Studielånet er blitt et av de dyreste lånene man kan ha. Mens stipendandelen ikke har økt nesten noe, trass inflasjonen. Det samme gjelder barnetrygden.
De som nå går av med pensjon, etter å ha fått kjøpt billige hus og i realiteten ikke har betalt ei krone på studielånet, får full uttelling på pensjonen. Men dette skal nå endres.
Min generasjon får et dårligere opplegg, og det er allerede planlagt at neste generasjon skal få enda dårligere. Dette tenker man folk må ordne selv, ved å betale inn privat. Men skatten du betaler er omtrent like høy. Og hvis du plages av minste lille så blir du ikke populær hos disse pensjonsforsikringsfondene. Da blir du nektet eller må betale mer.
Iblandt føler jeg litt for å bli anarkist.
Dette er et økonomisk slaveri som blir stadig sterkere. Det er kapitalismens jerngrep. Sosialismen prøver å motvirke dette ved å la staten fordele (yte etter evne motta etter behov i kommunistisk terminologi), men sosialismen bløffer mer og mer og har forlatt dette prinsippet. Den privatiserer fortløpende. Og den tendensen er økende.
Typisk har staten offentelige oppgaver, folket bygde kraftledninger ut på dugnad, og delte med sin utmark til vassenergi ol., men når dette ble lønnsomt solgte staten seg ut. Private kjøpte opp (og prisen de betalte var lav), og så steg strømregningen. Når markedet plutselig fikk forhandle seg frem til to ører mer fra et annet firma, ordnet de private det bare slik at nettleien steg. Så de tjente spenn uansett. Vi såg også noe av det samme med statens veivesen.
Så vi er lurt opp i stry folkens, Norge er etter min mening den mest korrupte staten i verden, kanskje slått av USA, Israel og noen fler, men toppene der samarbeider jo også. EU orker jeg ikke engang nevne nå.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=543760
http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/innenriks/pensjon/streik/6425931/
Abonner på:
Innlegg (Atom)
