Mennesket opplever i disse dager et utviklingssprang, en bevissthetsutvidelse, som er så gjennomgripende at det knapt er fattbart. Inngangen i Cyperspace-tiden er i disse dager på et ganske optimalt nivå. Kommersialiseringen har ikke ødelagt det, og det er tilnærmet full yttringsfrihet. Det er globalt, og har ført mennesker mye nærmere hverandre i forhold til tenkningsrelasjon. Den ideologiske forståelse og oppbygging har antatt en ekte demokratisk form, der eneste kriterium er engasjement og evne til å argumentere. Vi er bare et tastetrykk unna bevis med øyeblikkelig linking, og vi kan nå hvilke grupper som vi ønsker med våre problemer, visjoner eller andre behov.
Det er også skremmende, vi ser at det er mørke krokene i cyberspace også, og samfunnet søker å demme opp for det med rød knapp til kripos og liknende. Jeg antar at det også fanger opp endel syke mennesker, og det er jo positivt. Men nettvett er viktig!
http://infodesign.no/artikler/VR_080701.htm
Den virtuelle virelighet/reality (VR) skiller seg fra den vanlige virkeligheten i at den er sentrert i hovedsak visuell påvirkning. Den påvirker sansene våre, men det er likevel distansert. Det blir nesten som en meditasjon. Noen utvikler spilleavhengighet, og det trur jeg skyldes mye denne tendensen til å la seg havne i trance av virtuell påvirkning. Spillene er jo også lagt veldig opp til å sette spilleren i en eller annen emosjonell stemning. Ofte tøff og aggressiv. Understøttet av musikk som forsterker effekten, særlig av de indre opplevelsene.
Men så er det nettopp denne muligheten til å ha et globalt kommunikasjonssted som bærer i seg enorme muligheter. Vi kan plutselig tenke ilag, alle sammen. Flere kokker gir kanskje mere søl, men folk kan finne dette på sitt nivå. Vi ser det feks. på Facebook, der det plutselig skjer ting politisk eller på andre måter pga. opprettelse av en FB gruppe. Et tema kan komme på alles lepper før det er havnet i avisene. Når argumentasjonen er godt nok så vinner saken. Det tar gjerne noe tid før det har nådd ut gjennom den byråkratiske prosessen IRL (i det virkelige liv), men jeg trur vi bare har sett begynnelsen på fenomenet.
For to år siden hatet jeg data, og hadde stor motstand mot å sette meg inn i denne verden. Men øvelse gjør mester, og det er veldig moro. Man kan treffe kjente med "brev" på en veldig enkel og rask måte, man blir holdt litt oppdatert både på hva som sjer sosialt og politisk, og man ser en god del underholdning.
Hvis vi alle gjør vårt best for å få det ok i cyberspace trur jeg vi kan nå langt med dette prosjektet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg ser for meg at IRL stopper litt opp etterhvert, og at det nye livet, den nye verden er nettopp i cyberspace^^
SvarSlettSå langt som det allerede har kommet, vil det bare utvikles ennå mer..!
Men så klart, verden kan ikke stoppe opp iogmed at vi er mennesker som trenger litt mer å leve på enn en strømkontakt, men jeg tror at de fleste jobber og slikt vil skje på data, tv er snart ut, for det er jo nok av underholdning i cyberspace^^
Artig at du har fått deg blogg =)
Internetts demokrati er en illusjon.
SvarSlettVerden vil bedras, å vi er ikke noe unntak. Vi vil så gjerne tro at på Internet kan vi "omgås" uavhengig av sosioøkonomisk status eller plassering i klassehierarkiet om du vil, men slik er det ikke. Bevisstheten på vår klassetilhørighet og kulturelle bakgrunn, og verdiorienterte holdninger fattet på dette grunnlaget er like gjennomgripende i den virtuelle verden som ellers.
Kildekritikken i disse Internet diskusjonene er også rimelig fraværende, brukeroppdatterte sider som wiki brukes villig som beviser.
Du er forresten flink til å skrive Anette, det skal du ha, selv om jeg ikke er like enig i denne glorifiseringen av skjermtyrraniets hensynsløse fangenskap.
Demokratiet er jo ikke reellt, det er likevel et sted hvor alle kan gjøre seg hørt, og der argumentasjonen er viktigst, ikke penger og makt.Klassetilhørigheten er underordnet, men selvsagt slipper vi aldri helt unna, om så det bare er psykologisk. Det er likevel av mindre betydning enn IRL.
SvarSlettFør cyberspace kunne man skrive leserinnlegg hvis man brannt for noe, eller mente noe, men var avhengig av redaktørens politiske profil for få å slippe til i spaltene.
Hvis noen kommer med dårlig/feilaktige kilder vil andre stå åpent til å motbevise dette og finne bedre.
Jeg ser at det er problemer også, men velger her å se på mulighetene. Det er ihvertfall en ny kanal for yttring. Og langt på vei en ny verden, en ny dimensjon i menneskenes bevissthet.