Vår kritiske sans er et filter for våre tanker og sluttninger, og veldig viktig for å avdekke usannheter og feil, samt utvikle større forståelse. Ofte assossierer man "kritisk" med "negativ", men det trenger det ikke å være. Det er undersøkende, og man prøver en hypotese så godt det lar seg gjøre. Kritisk journalistikk feks. betyr mer gravende i dybden. Noen synes å være mer enn normalt kritiske da, ofte kallt paranoide.
De fleste mennesker tenker noen paranoide tanker; vi tenker feks. at andre syns vi er stygg, eller at svigerfamilien ikke liker oss. Det man frykter finner man lettere, fordi man leter etter det. Dette kan vokse seg stort og uhånderlig og bli en lidelse. Noen konspirasjonsteorier synes å være tydelig paranoide. Samtidig kan man se at symbolene ofte har urgamle røtter. Feks. Zientologikirkens tro på at grønne aliens styrer George W. Buch mfl. virker drøyt, samtidlig er det lett å se likheten med vår forståelse av hvordan vi trudde djevelen såg ut (gjenngiff i kunst og folkeuttryk). Paranoiaen kan være sykelig, men er nok også en viktig del av kreativiteten i mennesket. Ideelt sett bør også paranoiaen kunne brukes positivt. Og som det spøkes med- også paranoide kan bli forfulgt... Dessverre har det mange ganger vist seg at folk ikke ble tatt på alvor med sin "paranoia", men så var det sannt.
Historikere har avdekket mange konspirasjoner i fortiden, og driver fortsatt med undersøking med det for øyet; sammenlikner kilder med arkeologiske funn osv. Forsåvidt gjør journalisten det samme, men er mer fokusert på nåtiden. Mennesker søker linjer, ser etter sammenhenger og årsaker som kan danne mening. Journalister og andre finner spor på at ting kan være annerledes en hva den offisielle forklaringen er. Eller myndighetene eller andre kan bli avslørt i å faktisk ha lurt og ført bak lyset noen, eller ha andre agenda. Alt dette baller på seg, og det utvikles ulike konspirasjonsteorier. Mange finner det interessant å jakte på disse konspirasjonene, se på de med kritisk blikk, vurdere nye bevis osv. Iblandt klare å avsløre at ting ikke er som de burde være. Konspirasjonsteoretiker er nesten som et skjellsord å regne i enkelte kretser, og at det kan være en trussel mot enkelte sterkere krefter synes sannsynlig. Tung forskning settes inn på å motbevise enkelte teorier, men likevel holder det liksom ikke helt vann.
Så kommer det også kontra-konspirasjoner, noen lagt ut på tull som enkelte likevel begynner å tro på av en eller annen grunn, andre muligvis som en strategi. Dessuten er det mange som konspirerer på ulikt nivå, privatpersoner, bedrifter, medisinindustri, politikere, bankmenn, religiøse ledere...
Alt er i en stor smørje, og kan ha sammenhenger, kan ha sannheter, men vi vet ikke hva. Feks. ble muligvis de offisielle månelandningsbildene konstruert på jorden, mange med fotografisk stor kunnskap mener at bildene umulig kunne vært tatt der. Hvis det er sannt, kanskje forklaringen er at filmen ikke ville tåle radioaktiviteten i rommet, men det var "forlangt" bildebevis og derfor lagde man en filmschene på jorden. Og man kan ikke innrømme slikt offisiellt før det har gått så og så lang tid. Selv om endel konspirerer lengre og mener at mennesket ikke har vært på månen overhode. Hvem vet egentelig, en pussig teori ihvertfall.
Den store sammensvergelsen-konspirasjonsteorienes 10 på topp;
http://www.dagbladet.no/dinside/2006/08/04/473032.html
Mitt råd er å ta konspirasjonsteorier med en klype salt, men her er mye interessant enten det er sannt eller ikke.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Smart skrevet dette, mange fine poenger du får frem :))
SvarSlettDu er flink til å skrive^^
SvarSletthttp://www.nyhetsspeilet.no/
SvarSlett