Noen mener at man skal boikotte Israel for å markere sin avstand mot okkupasjon og krigføring mot Palestina. En slik boikott var jo mulig å bruke mor Sør-Afrika, og fikk slutt på apartheidregimet der. Men det virker å bli en vanskelig sak, da de synes å være innvolvert i absolutt alt som har betydning...
Se youtubelinken; http://www.youtube.com/watch?v=saeky9I5T9c&feature=channel_page
fredag 24. april 2009
torsdag 23. april 2009
Puster du?
De fleste vil vel svare "ja" på dette spørsmålet.
Mange er ikke bevisst sin egen pust til vanlig, eller registrerer sammenhengen mellom emosjonell tilstand og pustemønster. Traumer, stress og smerter er vanlige årsaker til at folk begynner å puste feil, og forsterker tilstanden ved å opprettholde og videreutvikle et dårlig puste-mønster.
Forskning.no sier; http://www.forskning.no/artikler/2008/september/192337
Så hva er riktig måte å puste på? Vi puster inn automatisk, men mange puster ikke helt ut. Kullos hoper seg dermed opp i lungene, og gir ved en viss verdi mer ubehag, feks. svimmelhet eller kvalme. Kroppens selvsensor reagerer med å føle seg sakte kvelt og forgiftet, men tankene våre forstår ikke helt denne beskjeden, og tillegger ubehaget til yttre forhold. Første steg er å bli bevisst utpusten sin, og passe på å puste helt ut. Inn puster man som sagt automatisk. Pust ut med åpen munn.
Steg to er innpusten. Pust inn med nesen. Mange puster overflatisk, poenget er å puste langt ned. Ikke så mye luft, men langt ned. Lengre og lengre ned for hver gang man puster. Ikke glem å pust ut.
Pustestyringen må trenes opp, og mange har problemer med å komme igang, fordi å flytte fokus på pust gjør at tidligere bindninger til ubehag kan bobble opp. Men å innføre daglig trening på dette i begynnelsen vil gi rask effekt, og eventuellt ubehag er verst første gangen. Så ikke gi opp hvis det er ubehagelig, det viser bare at du virelig trenger å trene på det.
Hvis det kommer ubehag så gå tilbake til utpust igjen.
Øvelsen er fin å gjøre feks. før man sovner, da kan man også ha en hand på magen for å kjenne at man virkelig puster helt ut.
Når dette er trent opp kan man møte utfordringer ved å flytte fokus til pusten. Mange klager på at de glemmer å puste, og det er fort gjort i stressede situasjoner. Men ved å ta seg tid til å ta et lite overblikk over pusten og regulere det, vil man kunne yte bedre og mer effektivt, så det er absolutt verdt det.
Når man har en viss kontakt med pusten sin kan man føle etter en litt kald følelse rett under nesen. Denne kan man prøve å kjenne etter hver gang man husker det, mens man gjør andre ting også. Hold en liten flik av bevisstheten på dette så lenge du kan. Det er en meditasjon som egentelig er ganske vanskelig, selv om den er enkel i form, hvor lenge klarer du å holde den følelsen, hvor mange ganger for dagen?
Pust og meditasjon; http://www.buddhistforbundet.no/dharma/filer/pustogmed.html
Det finnes også andre pusteøvelser, men dette er det viktigste grunnlaget for å puste godt.
Mange er ikke bevisst sin egen pust til vanlig, eller registrerer sammenhengen mellom emosjonell tilstand og pustemønster. Traumer, stress og smerter er vanlige årsaker til at folk begynner å puste feil, og forsterker tilstanden ved å opprettholde og videreutvikle et dårlig puste-mønster.
Forskning.no sier; http://www.forskning.no/artikler/2008/september/192337
Så hva er riktig måte å puste på? Vi puster inn automatisk, men mange puster ikke helt ut. Kullos hoper seg dermed opp i lungene, og gir ved en viss verdi mer ubehag, feks. svimmelhet eller kvalme. Kroppens selvsensor reagerer med å føle seg sakte kvelt og forgiftet, men tankene våre forstår ikke helt denne beskjeden, og tillegger ubehaget til yttre forhold. Første steg er å bli bevisst utpusten sin, og passe på å puste helt ut. Inn puster man som sagt automatisk. Pust ut med åpen munn.
Steg to er innpusten. Pust inn med nesen. Mange puster overflatisk, poenget er å puste langt ned. Ikke så mye luft, men langt ned. Lengre og lengre ned for hver gang man puster. Ikke glem å pust ut.
Pustestyringen må trenes opp, og mange har problemer med å komme igang, fordi å flytte fokus på pust gjør at tidligere bindninger til ubehag kan bobble opp. Men å innføre daglig trening på dette i begynnelsen vil gi rask effekt, og eventuellt ubehag er verst første gangen. Så ikke gi opp hvis det er ubehagelig, det viser bare at du virelig trenger å trene på det.
Hvis det kommer ubehag så gå tilbake til utpust igjen.
Øvelsen er fin å gjøre feks. før man sovner, da kan man også ha en hand på magen for å kjenne at man virkelig puster helt ut.
Når dette er trent opp kan man møte utfordringer ved å flytte fokus til pusten. Mange klager på at de glemmer å puste, og det er fort gjort i stressede situasjoner. Men ved å ta seg tid til å ta et lite overblikk over pusten og regulere det, vil man kunne yte bedre og mer effektivt, så det er absolutt verdt det.
Når man har en viss kontakt med pusten sin kan man føle etter en litt kald følelse rett under nesen. Denne kan man prøve å kjenne etter hver gang man husker det, mens man gjør andre ting også. Hold en liten flik av bevisstheten på dette så lenge du kan. Det er en meditasjon som egentelig er ganske vanskelig, selv om den er enkel i form, hvor lenge klarer du å holde den følelsen, hvor mange ganger for dagen?
Pust og meditasjon; http://www.buddhistforbundet.no/dharma/filer/pustogmed.html
Det finnes også andre pusteøvelser, men dette er det viktigste grunnlaget for å puste godt.
onsdag 22. april 2009
Er dine egne tanker virkelig fra deg selv?
Verden har en lang tradisjon i propaganda, allerede Platon så viktigheten av å gi befolkningen en viss påvirkning i hvordan de skulle tenke. Vi ser dette gå igjen i hele sivilisasjonens utvikling, kristningen, skolene, og i moderne tid; mediene.
De fleste er ikke klar over dette overhode. De trur at deres sannhet er den eneste rette, og skjønner ikke at sannheten stort sett serveres hjernen vår ferdig tygget, programmerer tankene og følelsene våre, og gjør oss til lydige marionetter. Dette er til en viss grad fornuftig. Å ikke gjøre dette vil muligvis føre til anarki, noe de fleste oppfatter som negativt. Det er også snakk om makt, feks. ser vi at seiersherren skriver historiebøkene. Det blir iblandt avslørt konspirasjoner og løgner fra fortiden og nåtiden, men det blir sett på som unntak. Og det synes som om mennesket har svært kort hukommelse, eller er det kanskje fortrengning? Hvor ofte tør mennesker vedgå at de faktisk tar feil? Istedenfor ser man typisk at de bortforklarer eller fornekter hvis konfrontert på tidligere uttalelser eller holdninger.
Menneskeflokken virker å være ganske godtroende og naiv, slik at om et viktig paradigme får et brudd så dukker det straks opp et allerede etablert nytt, selv om det nylig var en opponent mening, gjerne foraktet fra ulike "rettroende" grupper.
Holdningsendringer skjer veldig fort. For kort siden var feks. homofile sett på som kriminelle eller perverse, idag er slike holdninger mot homofile uholdbare. Før WW2 var kristne sinte på jødene fordi de hadde drept Jesus, idag er de fleste kristne Israelvenner.
Jeg hadde selv noen sterke aha-opplevelser med dette da jeg flyttet fra Sverige til Norge som opprørsk tenåring, og hadde andledning til å se totalt ulike sannheter, og hvor sikker og selvinnlysende den sannheten var i begge leirer. Begge var helt overbevist på sitt eget syn, og den andre sannheten var overhode ikke fremme i media, eller bare som negativ nyhet.
Noen år senere, når jeg studerte filosofi, fikk jeg dette bekreftet for meg selv igjen. Jeg kuttet en periode ut alt av media, og fordypet meg ensidig i fortidens tanker. Men så kom Gulf-krigen. Når jeg begynnte å se på nyhetene hadde jeg et usedvanlig kritisk analytisk blikk, og jeg ble veldig overasket over hva jeg såg. En ting er vinklingen av krigen, og hvorledes reportasjen brukte adjektiver og begrepsvalg veldig systematisk. Verre var at dette syntes å gjennomsyre hele nyhetssendingen. Jeg begynnte å føre statestikker, og bla var det for AP minst to positive innslag for et negativt. Det positive kom alltid etter det negative. For FRP var det helt omvendt. Selv værmeldingen har fått kritikk i senere tid for å rapportere dårligere vær enn reelt i Nord-Norge, og omvendt for Østlandet.
Nå kan man argumentere for at det er bra, at mediene har et ansvar for opplysning, støtte myndighetene, og prøve å representere gjennomsnittelige holdninger og verdier. Men hvor langt skal vi egentelig tillate at de skal gå i dette prosjektet? Når feks. superstater får legitimitet til å angripe andre fordi vi er feilinformert syns jeg det er veldig alvorlig. Når fokus flyttes bart eller fordreies fra alvorlige saker, når det er trussel mot liv og helse, når det begås kriminalitet på høyt nivå uten at det får konsekvenser...
Her er tabu-oversikten for norske redaktører;
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-for-norske-redaktorer/
De fleste er ikke klar over dette overhode. De trur at deres sannhet er den eneste rette, og skjønner ikke at sannheten stort sett serveres hjernen vår ferdig tygget, programmerer tankene og følelsene våre, og gjør oss til lydige marionetter. Dette er til en viss grad fornuftig. Å ikke gjøre dette vil muligvis føre til anarki, noe de fleste oppfatter som negativt. Det er også snakk om makt, feks. ser vi at seiersherren skriver historiebøkene. Det blir iblandt avslørt konspirasjoner og løgner fra fortiden og nåtiden, men det blir sett på som unntak. Og det synes som om mennesket har svært kort hukommelse, eller er det kanskje fortrengning? Hvor ofte tør mennesker vedgå at de faktisk tar feil? Istedenfor ser man typisk at de bortforklarer eller fornekter hvis konfrontert på tidligere uttalelser eller holdninger.
Menneskeflokken virker å være ganske godtroende og naiv, slik at om et viktig paradigme får et brudd så dukker det straks opp et allerede etablert nytt, selv om det nylig var en opponent mening, gjerne foraktet fra ulike "rettroende" grupper.
Holdningsendringer skjer veldig fort. For kort siden var feks. homofile sett på som kriminelle eller perverse, idag er slike holdninger mot homofile uholdbare. Før WW2 var kristne sinte på jødene fordi de hadde drept Jesus, idag er de fleste kristne Israelvenner.
Jeg hadde selv noen sterke aha-opplevelser med dette da jeg flyttet fra Sverige til Norge som opprørsk tenåring, og hadde andledning til å se totalt ulike sannheter, og hvor sikker og selvinnlysende den sannheten var i begge leirer. Begge var helt overbevist på sitt eget syn, og den andre sannheten var overhode ikke fremme i media, eller bare som negativ nyhet.
Noen år senere, når jeg studerte filosofi, fikk jeg dette bekreftet for meg selv igjen. Jeg kuttet en periode ut alt av media, og fordypet meg ensidig i fortidens tanker. Men så kom Gulf-krigen. Når jeg begynnte å se på nyhetene hadde jeg et usedvanlig kritisk analytisk blikk, og jeg ble veldig overasket over hva jeg såg. En ting er vinklingen av krigen, og hvorledes reportasjen brukte adjektiver og begrepsvalg veldig systematisk. Verre var at dette syntes å gjennomsyre hele nyhetssendingen. Jeg begynnte å føre statestikker, og bla var det for AP minst to positive innslag for et negativt. Det positive kom alltid etter det negative. For FRP var det helt omvendt. Selv værmeldingen har fått kritikk i senere tid for å rapportere dårligere vær enn reelt i Nord-Norge, og omvendt for Østlandet.
Nå kan man argumentere for at det er bra, at mediene har et ansvar for opplysning, støtte myndighetene, og prøve å representere gjennomsnittelige holdninger og verdier. Men hvor langt skal vi egentelig tillate at de skal gå i dette prosjektet? Når feks. superstater får legitimitet til å angripe andre fordi vi er feilinformert syns jeg det er veldig alvorlig. Når fokus flyttes bart eller fordreies fra alvorlige saker, når det er trussel mot liv og helse, når det begås kriminalitet på høyt nivå uten at det får konsekvenser...
Her er tabu-oversikten for norske redaktører;
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-for-norske-redaktorer/
tirsdag 21. april 2009
Har du funnet idioten i deg selv?
Vi er så opptatt av å være smarte og intelligente, men OSHO forteller oss viktigheten av idioten;
THE FOOLISH HEART Fools always have a subtle wisdom in them, and the wise always act like fools.In the old days all great emperors always had one fool in their court. They had many wise men, counselors, ministers and prime ministers, but always one fool. Why?-because there are things so-called wise men will not be able to understand, that only a foolish man can understand-because the so-called wise are so foolish that their cunningness and cleaverness closes their minds.A fool is simple, and was needed because many times the so-called wise would not say something because they were afraid of the emperor. A fool is not afraid of anybody else, he will speek whatsoever the consequences. This is how fools act-simply, whitout thinking what the result will be. A clever man always thinks first of the result, then he acts. Thought comes first, then action. A foolish man acts, thought never comes first.Whenever someone realizes the ultimate, he is not like your wise men. He cannot be. He may be like your fools, but he cannot be like your wise men.When Saint Francis became enlightened he used to call himself "Gods fol". The pope was a wise man, and when Saint Francis went to see him even the pope thought this man had gone mad. He was intelligent, calculating, clever, otherwise how could he be a pope? To become a pope one has to pass through much politics. To become a pope diplomacy is needed, a competitive aggression is needed to put others aside, to use others as ladders and then throw them. It is politics... because a pope is a political head. Religion is secondary, or nothing at all. How can a religious man fight and be aggresive for a post? They are only politicans.Saint Francis came to see the pope, and the pope thought this man was a fool. But trees and birds and fisches thought in a different way. When Saint Francis went to the river the fisches would jump in celebration that Francis had come. Thousands witnessed this phenomenon-millions of fishes would jump simultaneously, the whole river would be lost in jumping fishes. Saint Francis had come and the fishes were happy. And wherever he would go the birds would follow, they would come and sit on his leg, on his body, on his lap. They understood this fool better than the pope. Even trees that had become dry and were going to die would become green and blossom again if Saint Francis came near. These trees understood well that this fol was no ordinary fool-he was Gods fool...
(Zen transformation tarot cards, 22)
Å sette pris på sin egen idiot er kanskje uvannt. Men skal man oppnå noe særlig åndelighet trur jeg det er viktig å våge å være litt dum, ekte og i nuet.
Anbefaler også Lars von Triers film Idiotene; http://www.lovefilm.no/film/302035-Idiotene.do;jsessionid=4F5C3D265E1A34251C6AADCDCDFB584E
THE FOOLISH HEART Fools always have a subtle wisdom in them, and the wise always act like fools.In the old days all great emperors always had one fool in their court. They had many wise men, counselors, ministers and prime ministers, but always one fool. Why?-because there are things so-called wise men will not be able to understand, that only a foolish man can understand-because the so-called wise are so foolish that their cunningness and cleaverness closes their minds.A fool is simple, and was needed because many times the so-called wise would not say something because they were afraid of the emperor. A fool is not afraid of anybody else, he will speek whatsoever the consequences. This is how fools act-simply, whitout thinking what the result will be. A clever man always thinks first of the result, then he acts. Thought comes first, then action. A foolish man acts, thought never comes first.Whenever someone realizes the ultimate, he is not like your wise men. He cannot be. He may be like your fools, but he cannot be like your wise men.When Saint Francis became enlightened he used to call himself "Gods fol". The pope was a wise man, and when Saint Francis went to see him even the pope thought this man had gone mad. He was intelligent, calculating, clever, otherwise how could he be a pope? To become a pope one has to pass through much politics. To become a pope diplomacy is needed, a competitive aggression is needed to put others aside, to use others as ladders and then throw them. It is politics... because a pope is a political head. Religion is secondary, or nothing at all. How can a religious man fight and be aggresive for a post? They are only politicans.Saint Francis came to see the pope, and the pope thought this man was a fool. But trees and birds and fisches thought in a different way. When Saint Francis went to the river the fisches would jump in celebration that Francis had come. Thousands witnessed this phenomenon-millions of fishes would jump simultaneously, the whole river would be lost in jumping fishes. Saint Francis had come and the fishes were happy. And wherever he would go the birds would follow, they would come and sit on his leg, on his body, on his lap. They understood this fool better than the pope. Even trees that had become dry and were going to die would become green and blossom again if Saint Francis came near. These trees understood well that this fol was no ordinary fool-he was Gods fool...
(Zen transformation tarot cards, 22)
Å sette pris på sin egen idiot er kanskje uvannt. Men skal man oppnå noe særlig åndelighet trur jeg det er viktig å våge å være litt dum, ekte og i nuet.
Anbefaler også Lars von Triers film Idiotene; http://www.lovefilm.no/film/302035-Idiotene.do;jsessionid=4F5C3D265E1A34251C6AADCDCDFB584E
Når menn blir voldtatt
Ranet i skjønnhetssalongen gikk ikke helt som han hadde tenkt seg. Olga slo han ned, bandt han med en ledningen (senere byttet hun disse med fluffy rosa handjern), tvang i han en mengde Viagra, og forlystet seg med han i tre dager.
http://www.nettavisen.no/utenriks/article2605073.ece
Denne nyheten gikk som en farsott for noen dager siden, og vi var mange som trakk på smilebandet. Men ved nærmere ettertanke var det ikke så morsomt likevel. Hadde det vært omvendte kjønnsroller hadde vi reagert annerledes. Så det er langt igjen før det er faktisk likestilling.
http://www.nettavisen.no/utenriks/article2605073.ece
Denne nyheten gikk som en farsott for noen dager siden, og vi var mange som trakk på smilebandet. Men ved nærmere ettertanke var det ikke så morsomt likevel. Hadde det vært omvendte kjønnsroller hadde vi reagert annerledes. Så det er langt igjen før det er faktisk likestilling.
mandag 20. april 2009
Det virtuelle liv.
Mennesket opplever i disse dager et utviklingssprang, en bevissthetsutvidelse, som er så gjennomgripende at det knapt er fattbart. Inngangen i Cyperspace-tiden er i disse dager på et ganske optimalt nivå. Kommersialiseringen har ikke ødelagt det, og det er tilnærmet full yttringsfrihet. Det er globalt, og har ført mennesker mye nærmere hverandre i forhold til tenkningsrelasjon. Den ideologiske forståelse og oppbygging har antatt en ekte demokratisk form, der eneste kriterium er engasjement og evne til å argumentere. Vi er bare et tastetrykk unna bevis med øyeblikkelig linking, og vi kan nå hvilke grupper som vi ønsker med våre problemer, visjoner eller andre behov.
Det er også skremmende, vi ser at det er mørke krokene i cyberspace også, og samfunnet søker å demme opp for det med rød knapp til kripos og liknende. Jeg antar at det også fanger opp endel syke mennesker, og det er jo positivt. Men nettvett er viktig!
http://infodesign.no/artikler/VR_080701.htm
Den virtuelle virelighet/reality (VR) skiller seg fra den vanlige virkeligheten i at den er sentrert i hovedsak visuell påvirkning. Den påvirker sansene våre, men det er likevel distansert. Det blir nesten som en meditasjon. Noen utvikler spilleavhengighet, og det trur jeg skyldes mye denne tendensen til å la seg havne i trance av virtuell påvirkning. Spillene er jo også lagt veldig opp til å sette spilleren i en eller annen emosjonell stemning. Ofte tøff og aggressiv. Understøttet av musikk som forsterker effekten, særlig av de indre opplevelsene.
Men så er det nettopp denne muligheten til å ha et globalt kommunikasjonssted som bærer i seg enorme muligheter. Vi kan plutselig tenke ilag, alle sammen. Flere kokker gir kanskje mere søl, men folk kan finne dette på sitt nivå. Vi ser det feks. på Facebook, der det plutselig skjer ting politisk eller på andre måter pga. opprettelse av en FB gruppe. Et tema kan komme på alles lepper før det er havnet i avisene. Når argumentasjonen er godt nok så vinner saken. Det tar gjerne noe tid før det har nådd ut gjennom den byråkratiske prosessen IRL (i det virkelige liv), men jeg trur vi bare har sett begynnelsen på fenomenet.
For to år siden hatet jeg data, og hadde stor motstand mot å sette meg inn i denne verden. Men øvelse gjør mester, og det er veldig moro. Man kan treffe kjente med "brev" på en veldig enkel og rask måte, man blir holdt litt oppdatert både på hva som sjer sosialt og politisk, og man ser en god del underholdning.
Hvis vi alle gjør vårt best for å få det ok i cyberspace trur jeg vi kan nå langt med dette prosjektet.
Det er også skremmende, vi ser at det er mørke krokene i cyberspace også, og samfunnet søker å demme opp for det med rød knapp til kripos og liknende. Jeg antar at det også fanger opp endel syke mennesker, og det er jo positivt. Men nettvett er viktig!
http://infodesign.no/artikler/VR_080701.htm
Den virtuelle virelighet/reality (VR) skiller seg fra den vanlige virkeligheten i at den er sentrert i hovedsak visuell påvirkning. Den påvirker sansene våre, men det er likevel distansert. Det blir nesten som en meditasjon. Noen utvikler spilleavhengighet, og det trur jeg skyldes mye denne tendensen til å la seg havne i trance av virtuell påvirkning. Spillene er jo også lagt veldig opp til å sette spilleren i en eller annen emosjonell stemning. Ofte tøff og aggressiv. Understøttet av musikk som forsterker effekten, særlig av de indre opplevelsene.
Men så er det nettopp denne muligheten til å ha et globalt kommunikasjonssted som bærer i seg enorme muligheter. Vi kan plutselig tenke ilag, alle sammen. Flere kokker gir kanskje mere søl, men folk kan finne dette på sitt nivå. Vi ser det feks. på Facebook, der det plutselig skjer ting politisk eller på andre måter pga. opprettelse av en FB gruppe. Et tema kan komme på alles lepper før det er havnet i avisene. Når argumentasjonen er godt nok så vinner saken. Det tar gjerne noe tid før det har nådd ut gjennom den byråkratiske prosessen IRL (i det virkelige liv), men jeg trur vi bare har sett begynnelsen på fenomenet.
For to år siden hatet jeg data, og hadde stor motstand mot å sette meg inn i denne verden. Men øvelse gjør mester, og det er veldig moro. Man kan treffe kjente med "brev" på en veldig enkel og rask måte, man blir holdt litt oppdatert både på hva som sjer sosialt og politisk, og man ser en god del underholdning.
Hvis vi alle gjør vårt best for å få det ok i cyberspace trur jeg vi kan nå langt med dette prosjektet.
Er jeg blitt en blogger?
Nå har jeg ihvertfall opprettet en blogg, og begynnelsen er jo en viktig start. Så får vi se om jeg klarer å finne ut av bloggeriets alle mysterium og hemmeligheter. Dette blir ihvertfall mitt første innlegg.
:)
:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
